Om Oslo fagottkor

Oslo fagottkor er et norsk mannskor og showensemble etablert i 2004. Ensemblet består av mellom 30 og 50 sangere og kombinerer korsang med humor, koreografi, kostymer og scenekunst. Koret har markert seg som en tydelig aktør i norsk kulturliv og i den skeive offentligheten, og er særlig kjent for sine årlige julekonserter og store sceneproduksjoner.

Siden oppstarten har koret turnert både nasjonalt og internasjonalt, samarbeidet med profilerte artister og institusjoner, opptrådt på festivaler og TV‑produksjoner, og blitt omtalt som en av Norges mest synlige og etablerte skeive kulturinstitusjoner.

Historie

Etablering og tidlig utvikling (2004–2009)

Oslo fagottkor ble grunnlagt i 2004 av en gruppe venner med felles interesse for musikk, humor og skeiv kultur. Navnet er avledet fra det engelske faggot, et pejorativ for homofile. Ifølge korets egen historikk opptrådte de allerede 17. mai 2004 foran Kronprins Haakon og Dronning Sonja.

Fra starten av var dirigent Therese Kinzler Eriksen sentral i utviklingen av korets musikalske og sceniske uttrykk. Regissør og koreograf Tomas Adrian Glans har også vært en sentral kunstnerisk samarbeidspartner som utviklet korets visuelle stil, teatralske uttrykk og sceniske signatur.

Koret etablerte tidlig egne sommershow på Chat Noir, hvor en rekke kjente konferansierer bidro til korets tidlige profil:

• Titten Tei (2005)
• Eli Rygg (2006)
• Jonas Gardell (2007)
• Ingrid Bjørnov (2008–2010)
• Kari Slaatsveen (2011)

Bjørnov har opptrådt flere ganger med koret og har vært medvirkende i en rekke forestillinger. Hun er dessuten Oslo fagottkors «høyhælte beskytter».

I 2009 ble Oslo fagottkor kåret til verdens beste homokor under World Outgames i København, noe som ga koret internasjonal oppmerksomhet.

Kunstnerisk utvikling og profesjonalisering (2010–2018)

På 2010‑tallet vokste produksjonene i både kompleksitet og skala. Koret ble en gjenganger i norsk underholdningsliv og opptrådte blant annet på Torsdag kveld fra Nydalen (2009), Senkveld (2010), Melodi Grand Prix med Didrik Solli‑Tangen (2011) og TV‑aksjonen (2012). Koret opptrådte dessuten på Kvelden før kvelden og God morgen, Norge ved flere anledninger.

I 2014 reiste koret til Sydney Opera House i anledning sitt 10-årsjubileum. Koret opptrådte også på Trænafestivalen i 2017.

Juleforestillingen God jul og fagott nyttår etablerte seg i denne perioden som en av Oslos mest populære juletradisjoner, med utsolgte forestillinger flere helger på rad. Koret flyttet inn på Folketeateret i 2016 og fikk etter hvert et årlig publikumsantall på opp mot 20 000.

Vekst, pandemi og KORK (2019–2022)

Fra 2019 økte produksjonsnivået ytterligere. Koret gjennomførte flere store forestillinger, omfattende konsertserier og medvirket i større kulturarrangementer. Pandemiårene 2020–2021 bremset aktiviteten, men koret fortsatte digitalt og returnerte raskt til fullskala produksjon da restriksjonene ble opphevet.

I 2022 sto koret for en av sine mest omfattende juleproduksjoner med julekonserter i Oslo Spektrum, i samarbeid med KORK. Dette var første gang ensemblet tok i bruk en av landets største innendørs scener for sin juleforestilling.

Jubileum, festivaler og videre vekst (2023–2025)

I 2023 fremførte koret sommerproduksjonen Klassisk fagott i Universitetets aula, der klassisk musikk, humor og scenisk spill ble kombinert i et nytt format. Senere samme år returnerte koret til Oslo Spektrum med nok en stor juleproduksjon.

Jubileumsåret 2024 markerte et høyt kunstnerisk nivå og stor bredde i virksomheten:

• Hovedproduksjonen Peer, du suger, fremført på Vippa og senere på festivalene OverOslo og Trænafestivalen.
• Jubileumstur til København under København Pride.
• Utgivelse av jubileumsboken Fagottkorets lille rosa av Kari Slaatsveen.
• Tilbakekomst til Lilleborg kirke for juleforestillinger etter flere år på større arenaer. Det endte med 18 utsolgte forestillinger.

I 2025 medvirket koret i 40-årsjubileet til Bobbysocks, med to utsolgte jubileumskonserter på Chateau Neuf. Konsertene ble omtalt av NRK.

Senere samme år opptrådte koret med Sissel Kyrkjebø og Åse Kleveland under utdelingen av Anders Jahres kulturpris 2025 i Universitetets aula, hvor prisvinnerne inkluderte Sissel Kyrkjebø, Vilde Frang og Knut Reiersrud. Åse Kleveland mottok hedersprisen.

Julekonsertene fortsatte i Lilleborg kirke i 2025, der koret igjen spilte en serie utsolgte forestillinger.

Kunstnerisk profil og organisasjon

Oslo fagottkor er kjent for en særegen kombinasjon av korsang, teater og humor. Ensemblet blander tradisjonell og moderne musikk med, satiriske og parodiske elementer, dans og koreografi, teatrale karakterer og kostymer, drag‑estetikk og egenutviklede manus og dramaturgi. Koret står i tradisjonen musikk-komikk – et uttrykk de har bidratt til å definere og videreutvikle i norsk sammenheng.

Organisasjon

• Dirigent og kunstnerisk ledelse: Therese Kinzler Eriksen.
• Produsent: Steinar Svendsen.
• Regi og koreografi: Historisk særlig Tomas Adrian Glans, men også en rekke andre regissører og koreografer i nyere produksjoner, deriblant Lars Jacobsen, Thea Bay, Ivar Tindberg, Jan Ivar Lund, Starworks (Mattias Carlsson og Tore Sergei Myklebust), Simen Gloppen og Helén Vikstvedt.
• Tekst og dramaturgi: Hanne Hagerup.
• Koret drives av et demokratisk valgt styre, som også nedsetter komiteer for ulike oppgaver. Nåværende styreleder er Hans Pindar Flaata.
• Medlemsmassen består av mellom 30 og 50 sangere, fordelt på tenor‑ og bass-stemmer.

Konserter

Oslo fagottkor holder konserter gjennom hele året. Siden 2005 har koret hatt en rekke sommershow som en viktig del av virksomheten. De første ble satt opp på Chat Noir med kjente konferansierer, og senere har koret utviklet større tematiske sommerproduksjoner – blant annet Cirkus Fagott (2010), BADMEN (2011), The Hills Are Staying Alive (2014), Tour de Fagott (2017), Fagott til filmen (2019), Fri og bevare meg vel (2015 og 2021), Klassisk fagott (2023) og Peer, du suger (2024).

Koret holder julekonserten God jul og fagott nyttår før jul hvert år, og juleforestillingene har vært korets signatur siden midten av 2000‑tallet. Forestillingene ble opprinnelig holdt i Lilleborg kirke, hvor koret etablerte en fast tradisjon. Senere fulgte flere perioder på større scener:

• Folketeateret (2016-2019).
• H3 Arena (2021).
• Oslo Spektrum (2022 og 2023), inkludert samarbeid med KORK.

Koret vendte tilbake til Lilleborg kirke i jubileumsåret 2024, og suksessen ble gjentatt i 2025. På disse to årene holdt koret til sammen over 30 utsolgte konserter.

Utmerkelser

• Verdens beste homokor (2009).
• Oslo Prides Ærespris (2021).
• Produksjons- og driftsstøtte for kor på særlig høyt kunstnerisk nivå (2024).
• Oslo bys kunstnerpris 2025 (2026).

Diskografi

• God jul og fagott nyttår (2013), som nådde 36. plass på VG‑lista.

Koret medvirker også på albumutgivelser av blant annet Stian Carstensen og AURORA.

Bibliografi

• Fagottkorets lille rosa – Musikk! Dans! Drama! av Kari Slaatsveen (Aschehoug, 2024).